nnlogo-emb

SAMFUNN   SOSIALT   VELFERD

Nordnorsk Næring

SAMFUNN   SOSIALT   VELFERD

Så mye trener ungdommen

Er en stor del av ungdommene en inaktiv klump av kjøtt og hjerne som stort sett tilbringer fritiden med mobiltelefon eller er de ofte å se som aktive idrettsutøvere?

bilde

De fleste norske ungdommer er fysisk aktive enten de bor i by eller på landet. Organisert idrett er den viktigst kilden til fysisk aktivitet. Foto: Max Kukurudziak

Dette spørsmålet mener forskerne å ha funnet svar på.

Og svaret er at de fleste ungdommer trener. Mange trener mye. Og det er flere som trener enn for tre år siden. Forskere fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met og Norges idrettshøyskole har i fellesskap funnet ut dette gjennom prosjektet Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden.

75 prosent av samtlige ungdommer i alderen 13–18 år er enten med i et idrettslag eller har vært med mens de gikk på ungdomsskolen eller i videregående.

bilde

Kilde: Rapport fra forskningsprosjektet Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden

En gjennomsnittsungdom trener16 ganger i måneden, altså mer enn annenhver dag. Dette gjennomsnittstallet skjuler imidlertid at mange trener mye mer enn gjennomsnittet, mens mange andre trener mindre. Se grafen.
Gutter og jenter deltar omtrent i like stor grad i organisert idrett. Guttene er likevel noe mer aktive når de først er med. Fra 14-årsalderen er det flere jenter enn gutter som slutter.

Andre aktiviteter

Også andre former for bevegelsesaktiviteter er viktig. Ungdom kan bli svette eller andpustne på mange måter uten at det defineres som trening. Noen spiller for eksempel fotball på løkka eller driver med buldring, skating eller andre selvorganiserte aktiviteter.

De som slutter

Av alle ungdommer er det bare syv prosent som aldri har vært med i organisert idrett, mens 17 prosent har sluttet mens de ennå tilhørte barneidretten.

Det er likevel tenåringene som i størst grad slutter med organisert idrett. En god del slutter allerede i 8. klasse, men langt flere slutter i perioden etter 9. klasse og fram til slutten av 1. klasse på videregående skole. 20 prosent av de som slutter med organisert idrett i ungdomsårene, slutter helt å trene.

Sosial bakgrunn

Forskerne fastslår at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer som slutter i ungdomsidretten. Blant ungdom fra høyere sosiale lag er det fem ganger så mange enn de fra lavere sosiale lag som aldri har vært med i organisert idrett, og dobbelt så mange som har sluttet før de begynner med ungdomsidrett.

Når det gjelder trening mer generelt, viser rapporten at ungdom fra høyere sosiale lag i gjennomsnitt trener mer enn 50 prosent flere ganger i måneden enn ungdom – Idrettens posisjon i ungdomstida – 10 NOVA Rapport 2/2019 fra lavere sosiale lag.

Ungdom med innvandrerbakgrunn er klart underrepresentert i ungdomsidretten.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

ANNONSER

Viggo N. Danielsen

Produksjon / Annonser

Tlf. 922 86 696

PUBLISERES AV

Utviklingsselskapet
Refuse

Orgnr. 986 264 647

Nordn

Copyright 2017-2019

Powered by recoil