nnlogo-emb

MILJØ   FISKERI   SAMFUNN   POLITIKK   HAVBRUK

Nordnorsk Næring

MILJØ   FISKERI   SAMFUNN   POLITIKK   HAVBRUK

Slik kan sjømatnæringen vokse kraftig

Sjømatnæringen vil bli mye større, men det blir ikke lett.

bilde

Sjømatnæringen har satt seg et svært ambisiøst mål om femdobling av verdiskapingen. Selv om lakseoppdretterne skulle klare å femdoble produksjonen vil ikke målet bli nådd. Mer må til. Her fra Senja. Foto: Ingun Mæhlum/Sjømat Norge

Forskerne Bård Misund og Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger har forsøkt å finne ut hva som må til for å vokse kraftig.

Næringen har som mål å doble verdiskapingen innen 2030. Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, sier til Nordnorsk Næring at næringen bør strekke seg mot en femdobling innen 2050 siden olje- og gassinntektene kommer til å falle.

Begrensede bestander

Misund og Tveterås påpeker at bestandene av fisk og krepsdyr er begrenset og at myndighetene har lagt kraftige begrensninger på havbrukets mulighet til å vokse på grunn av miljøproblemer. Under dagens forhold kan ikke havbruket vokse mer enn 1,5 prosent i året, mens den må vokse minst 5,0 prosent for å kunne ha en dobbelt så stor produksjon i 2030 – altså tre og en halv gang høyere vekst enn i dag.

Vekstmulighet

Forskerne ser en mulighet for økt verdiskaping gjennom mange «små» grep – små i anførselstegn fordi flere av grepene krever teknologisk utvikling og nye politiske rammebetingelser.

Muligheten ligger i å øke bearbeiding og utnytte råstoffet bedre både fra villfisk og oppdrettslaks. Derfor må all fangst inklusive restråstoff ilandføres og utnyttes. Når det gjelder laksen, eksporteres halvparten av restråstoffet fordi mesteparten av laksen selges som sløyd i utlandet.

Mer av restråstoffet fra fiskeriene kan ifølge forskerne gå til fiskefôr. Det kan også i økt grad brukes til husdyrfôr, mat til kjæledyr, til annen marin råstoffindustri og til biogass.

Slam

Selv slammet fra oppdrettsmerdene bør kunne utnyttes, påpeker forskerne. Dette er vanskelig å få til i åpne merder, men enklere i lukkede systemer. Slammet kan blant annet tørkes og brukes til biogass og gjødsel. På den måten kan det som i dag er et miljøproblem bli en positiv ressurs som til og med øker verdiskapningen til næringen. Flere av vekstmulighetene krever at det utvikles ny teknologi.

De store grepene

Den økte verdiskapingen disse grepene kan gi er ikke nok til å nå næringens ambisiøse mål. Store grep må også til. Oppdretterne må få full kontroll på miljøpåvirkningen. Det betyr store forsknings- og utviklingskostnader og deretter store investeringer. I tillegg, mener forskerne, må regjeringen og Stortinget få på plass en ny generasjon bærekraftig forvaltning og politiske rammebetingelser.

Myndighetene må dessuten få til en bedre markedstilgang og reduserte tollsatser for bearbeidet sjømat.

Enorme investeringer

bilde

Grafen viser hvilke årlige investeringer som må til for å nå målet om en dobling av sjømatnæringens verdiskaping i 2030 og en femdobling i 2050. Kilde: Forskningsnotatet «Et Blått Taktskifte» fra Universitetet i Stavanger

Sjømatnæringen har i dag en årlig verdiskaping på nærmere 100 milliarder kroner. Får å nå målene for henholdsvis 2030 og 2050 må næringens årlige investeringer stige jevnt og trutt fra drøye 9 milliarder kroner i 2019 til 80 milliarder i 2049. I 2030 må investeringene være 35-36 milliarder. Se grafen.

Misund og Tveterås presentert disse tallene på Sjømat Norges årskonferanse i Trondheim i april. Sjømat Norge er forskernes oppdragsgiver.

Geir Ove Ystmark, som er administrerende direktør i Sjømat Norge, er sikker på at næringen vil investere det som kreves så lenge rammebetingelsene ligger til rette for det.

Forskernes forutsetninger

Forskerne har forutsatt at sysselsettingen dobles frem til 2030 og tredobles frem til 2050. De forutsetter at kapitalintensiteten (investeringer delt på antall årsverk) dobler seg frem mot 2030 og tredobler seg innen 2050.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ANNONSER

Viggo N. Danielsen

Produksjon / Annonser

Tlf. 922 86 696

PUBLISERES AV

Utviklingsselskapet
Refuse

Orgnr. 986 264 647

Nordn

Copyright 2017-2019

Powered by recoil