nnlogo-emb

SAMFUNN   FISKE   POLITIKK

Nordnorsk Næring

SAMFUNN   FISKE   POLITIKK

Kystfiskere kan tjene millioner på avgift

Fiskeflåten har frem til nå sluppet billig unna CO2-utslippene sine. Nå kommer avgiftene, men et utvalg utnevnt av fiskeriministeren har funnet frem til en ordning som gjør at Staten kommer til å sende mer penger til kystflåten enn den innkasserer.

bilde

Feskarguten har tjent bra på konvensjonelt kystfiske. Hvis Klimautvalget for fiskeflåten får det som det vil, kan rederiet regne med penger også fra potten med innbetalt CO2-avgift. Foto: Ronny Steve Johansen

bilde

Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har fått det forgjengeren hans i fiskeriministerstolen ba om, en rapport som beskriver hvordan en CO2-avgift for fiskeflåten kan innføres uten at det blir dyrere for fiskebåtrederiene. Foto: Martine Røiseland

Regjeringen har vært åpen for at fiskeflåten skal kunne finne frem til tiltak som gir tilstrekkelige utslippskvoter, men nå gir fiskerinæringen opp å få til dette. Og da er det ingen vei tilbake. Frivillighet vil bli erstattet med tvang. Og tvangen kommer raskt.

Klimautvalget for fiskeflåten foreslår at det fra 1. januar 2020 innføres full CO2-avgift på fiske og fangst i nære farvann. Regjeringen fastslår i statsbudsjettet for 2019 at den tar sikte på å følge rådene fra utvalget.

Utvalget mener at en avgift på 500 kroner per tonn CO2 vil redusere flåtens CO2-utgift med fem-ti prosent.

Sukkerbiten

Utvalget har også en sukkerbit med i forslaget. Den vil kunne gi kystflåten nye millioninntekter. Sukkerbiten er at avgiften fiskeflåten betaler skal kompenseres. Det beløpet som totalt betales inn i avgift skal helt eller delvis betales ut igjen til flåten i form av tilskudd.
Utvalget har beregnet at det dreier seg om 250 millioner kroner.

Størrelsen på tilskuddet skal være basert på førstehåndsverdien av fisken i avgiftsåret. Men ved hjelp av anslag skal rederiene få løpende kompensasjon gjennom året. De som har størst fangstverdi får høyest tilskudd.

Gave til kystflåten

Dette betyr at den del av fiskeflåten som har høy fangstverdi per liter drivstoff betaler lavere avgift per krone i fangstverdi enn andre og får mer igjen i kompensasjon. Konvensjonell kyst og kystnot har høyest fangstverdi per liter drivstoff. Rederiene i denne gruppen vil få mer i kompensasjon enn de betaler i avgift. Konvensjonell hav, ringnot og særlig trålere kommer dårlig ut. De vil subsidiere konvensjonell kyst og kysnot.

bilde

Tabellen viser hvordan særlig trålerflåten vil subsidiere konvensjonell kyst og kystnot. Trålerne vil etter utvalgets beregninger betale inn 105 millioner kroner i årlige avgifter og få tilbake 82 millioner. Konevensjonell kyst tjener mest på ordningen.

Denne fartøygruppen vil måtte betale inn drøye 50 millioner og få 76 tilbake hvert år. Altså 26 millioner i ekstra inntekt hvert år.

For de som driver helelektrisk vil ordningen bli en ren inntekt siden de ikke betaler CO2-avgift, men får tilskudd basert på verdien av fangsten de leverer.

Fartøy som bunkrer i Norge, men lander fisken i utlandet skal også få refusjon. Fartøy som bunkrer i utlandet får ikke kompensasjon.

Usikker virkning

Utvalgets medlemmer er langt fra sikre på at ordningen vil virke etter hensikten. Derfor vil flertallet at ordningen skal evalueres etter en periode. De foreslår også at drivstofforbruket til flåten skal måles løpende.

To av medlemmene, som ikke representerer fiskerinæringen, ser på den foreslåtte ordningen som en ren subsidie. De mener at den bare skal virke i en overgangsperiode og så avvikles.

Et alternativ

Utvalget har også regnet på en ordning med to potter, en for hav gående flåte og en for kystflåten. I en slik ordning kommer konvensjonell hav best ut for de slipper å dele overbetalingen fra trålene med kyst.

Konvensjonell kyst må da netto ut med cirka åtte millioner kroner. Dette alternativet når imidlertid ikke opp hos utvalget.

Mat for motoren

bilde

Bent Gabrielsen eier helelektriske Karoline og kan glede seg over tilskudd fra ordningen med CO2-avgift hvis utvalget for det som det vil. Foto: Selfa

Utvalget fastslår at rederiene har liten mulighet til å endre fartøyene og driften i grønn retning på kort sikt. På lang sikt vil båtene gå på LNG, biodiesel og biogass.

Batteriteknologien har utviklet seg kraftig og prisene har rast, men batterier gir fremdeles ikke nok energi til at større fiskebåter på mellomlang sikt kan bruke det som eneste energibærer. Det er mest aktuelt å kombinere batteri med andre energibærere.

Hydrogen gir mye større rekkevidde enn batterier, men er i dag bare på forsøksstadiet. Norge (Rogland) får en hydrogen-elektisk ferge i 2021. DNV GL regner ikke med at hydrogen blir aktuelt før 2030.

Utvalget ble ledet av Trond Bjørndal, som er professor ved SNF og NTNU. Norges Kystfiskarlag, Fiskarlaget, Fiskebåt og Sjømat Norge var næringens representanter i utvalget, som har hatt ni medlemmer.
Rapporten er sendt ut til høring med svarfrist 1. august.

Fiskeflåtens avgifter i dag

Fartøy som fisker minst 250 nautiske mil fra Norskekysten har fritak for alle avgifter. Hvis fartøyet underveis fisker innenfor den grensen er det avgiftspliktig.

Fartøy som fisker innenfor sonen på 250 nautiske mil betaler en lav CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG. I 2019 er CO2-avgiften 29 øre pr liter. Til sammenligning betaler innenriks gods og passasjerskip 1,35 kroner per liter. Andre innenriks fartøy betaler 1,65 kroner.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ANNONSER

Viggo N. Danielsen

Produksjon / Annonser

Tlf. 977 84 014

PUBLISERES AV

Utviklingsselskapet
Refuse

Orgnr. 986 264 647

Nordn

Copyright 2017-2019

Powered by recoil