nnlogo-emb

SAMFUNN   FISKERI   LEDELSE   POLITIKK

Nordnorsk Næring

SAMFUNN   FISKERI   LEDELSE   POLITIKK

Sjefen for Sjømat Norge:

Vil ta fra fiskerne enerett til fiskekvoter

– Næringen trenger mer offensive regler. Vi må ha rammevilkår som er rigget for vekst og utvikling. Det har vi ikke i dag, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

bilde

Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge mener at fiskernes enerett til fiskekonsesjoner er gammeldags og hindrer vekst og nødvendig omstilling. Foto: Sjømat Norge

– Dagens regler er innrettet på problemstillinger fra en annen tid. De er ikke rigget med tanke på industrialisering og økt bearbeiding, sier Geir Ove Ystmark.

Han viser til at det bare er aktive fiskere som får konsesjon til å drive fiske. Det vil han ha slutt på.
– Det stilles nå helt andre krav til industrialisering og investeringer i fiskerinæringen. Når vi skal hente nye arter må det investeres i nye fangstmetoder, i å bygge nye markeder og utvikle prosesseringsmetoder. Alt dette koster mye forskning og utvikling. En del av fangstrettighetene må gå til dette, sier Ystmark.

Gammeldagse regler

Med nye arter tenker han ikke minst på det man kaller arter på lavere trofiske nivåer. Dette er blant annet krill og plankton.

bilde

Mye mer fangst av arter på lavere trofiske nivåer skal være en del av sjømatindustriens utvikling. Raudåte er en del av dette. Asbjørn Selsbane har fanget raudåte for Calanus. Foto: AX Holding

Regjeringen ga for ikke lenge siden grønt lys til fangst av raudåte, som Tromsø-selskapet Calanus blant annet utnytter til omega3-olje.

Et eksempel på nye dimensjoner av investeringsbehov er Aker Biomarins spesialbygde fartøy, Arctic Endurance, for fangst av krill. Det kostet 1,1 milliarder kroner.
– Innenfor tradisjonell fiske bygger lovreguleringer for første hånds omsetning og deltakerloven på en gammeldags forståelse av at fiskerne må beskyttes mot en sterk industri. I stedet må lovverket fremme industriell utvikling og god avkastning, sier Ystmark.

Havbruksreglene må endres

Han mener at reglene til havbruket også må tilrettelegges bedre for reell vekst.

Han viser til at trafikklys-reguleringen begrenser veksten til maksimum tre prosent vekst i året.
– Man bør over tid åpne for en høyere vekstrate, sier Ystmark.

Men han synes det er greit med trafikklysordningen i dag, som miljøproblemene ikke er løst.

Frykter utelukkelse

I en annen artikkel i Nordnorsk Næring etterlyser forskerne Bård Midsund og Ragnar Tveterås bedre markedsadgang og reduserte tollsatser for bearbeidet norsk sjømat.
Ystmark er enig i at økt bearbeiding i Norge forutsetter økt adgang til internasjonale markeder.

På spørsmål om det er realistisk svarer han at det kommer an på hva Norge legger i potten, men at dette er ikke det mest nærliggende politiske målet for Sjømat Norge når det gjelder eksport av norsk sjømat.
– I disse tider hvor det går mot mer proteksjonisme er vi mest opptatt av at Norge sikrer det vi har oppnådd gjennom EØS-avtalen, sier han.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ANNONSER

Viggo N. Danielsen

Produksjon / Annonser

Tlf. 977 84 014

PUBLISERES AV

Utviklingsselskapet
Refuse

Orgnr. 986 264 647

Nordn

Copyright 2017-2019

Powered by recoil