nnlogo-emb

SAMFUNN   BERGVERK

Nordnorsk Næring

SAMFUNN   BERGVERK

Vil endevende loven som styrer utvinning av mineraler

I Norge er det fri leterett. Det betyr at alle har mulighet til å søke lykken på annenmanns grunn. Nå foreslår et utvalg radikale endringer av Mineralloven.

bilde

Det finnes mange verdifulle mineraler i Nord-Norge. Et utvalg vil lette saksbehandlingen for å starte gruvevirksomhet, men også styrke grunneiers rettigheter og sørge for at det tas hensyn til mange interesser i behandlingen av søknader om mineralutvinning. Foto: Simo Räsänen

bilde

Jusprofessor Ernst Nordtveit har ledet utvalget som har lagt det førte grunnlaget for endring av mineralloven. Foto: Universitetet i Bergen

bilde

Den nye firepartiregjeringen lovte i sin regjeringserklæring at den vil forenkle søknadsprosessen og bedre rammevilkårene for mineralnæringen. Den oppgaven er det næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som har. Foto: regjeringen.no

Den som finner gull, kopper eller andre viktige mineraler har førsterett til å utnytte forekomsten. Vedkommende må bare sørge for også å være først til å registrer søknad om undersøkingstillatelse. Mineralloven er viktigste verktøy for regulering av bergverk. Et utvalg som har vurdert Mineralloven, mener at sentrale bestemmelser i loven ikke fungerer etter hensikten.

Utvalget er ledet av jusprofessor Ernst Nordtveit ved Universitetet i Bergen. Utvalgets innstilling er ment som innspill til videre utredninger.

Utvalgets viktigste standpunkt

Saksbehandling

Mineralene er en engangsressurs. Når de først er utvunnet, er de borte. Derfor vil det ofte være lønnsomt å vente med utvinningen. Finners rett til utvinning kan føre til overforbruk, rask uttømming og utrydding av naturmangfold. I stedet for å gi finneren førsterett, bør en konsesjonsordning vurderes.
Ved behandling av konsesjonssøknader kan myndighetene legge vekt på hvem som fant ressursen. Det kan suppleres med betaling til den som fant ressursene hvis denne ikke får utvinningsretten.

Det bør også innføres en prekvalifiseringsordning med registrering hos Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).

Hvis grunneier nekter videre undersøkelser og utnyttelse, kan finner i dag be om ekspropriasjon. Det bør være en høy terskel for å ekspropriere en rett til utvinning av en ikke-fornybar ressurs. Det bør foreligge samfunnsmessige interesser, som at det er tale om en viktig ressurs for samfunnet.

Lovgiverne bør vurdere å styrke grunneiers rettigheter og dessuten å diskriminere geografisk. Det siste betyr antakelig at lokale/regionale personer og bedrifter bør ha forrang.

En opphevelse av skillet mellom Statens og grunneiers mineraler (se rammesaken) vil forenkle reguleringen av bergverksnæringen og gjøre det mindre komplisert der Statens og grunneieres mineraler finnes på samme sted.

Dårlig koordinert forvaltning gjør at de mange hensyn som må tas, som miljøvern, lokale planer og vern av samisk næringsdrift og kultur lager en altfor stor uforutsigbarhet for investorer. Må bør finne frem til et forvaltningssystem som samordner hensynet til ulike interesser på et tidligere stadium – fra lokalisering av en ressurs frem til eventuell utbygging og drift.

Staten bør i samarbeid med kommuner og fylker gjennomføre en konsekvensutredning for områder der det er kjent at det finnes interessante mineralforekomster. I denne prosessen må en ta hensyn til totalbelastningen på området. Andre interesser må bli hørt i denne prosessen, for eksempel grunneiere, kommuner, fylker eller regioner, naturverninteresser og samiske interesser der det er aktuelt.

Konkret søknad om mineralutvinning bør gå til DFM, som samordner behandlingen av reguleringsplan og konsekvensutredning med kommunen og av utslippstillatelsen med Miljødirektoratet, og selv foretar vurdering av driftskonsesjon basert på klare kriterier i loven.

DMF skal fungere som en nasjonal kompetanseressurs som bistår kommuner som trenger mer kompetanse i vurdering av mineralvirksomhet.

Kommunene må i sine planprosesser trekker mulig mineralutvinning inn i sine planprosesser i større grad enn tilfellet er i dag. I områder med kjente mineralforekomster skal kommunene ta stilling til om de vil tillate mineralutvinning.

Ved konsekvensanalyse av et prosjekt bør valg av utreder og utforming av utredningsprogram godkjennes av alle berørte interesser. Det er også viktig å sikre kompetanse om samiske forhold i organer som skal ta avgjørelser i mineralsaker. DMF vil også her kunne fungere som en nasjonal ressurs.

Det bør innføres aktivitetsplikt, og en avgrensning på 4 år.

bilde

Utvalgets forslag berører først og fremst ny gruvevirksomhet, og får små konsekvenser for virksomhet som allerede er i drift, som Skaland Graphite på Senja – men forslag til nye skatter kan kanskje også gjelde for eksisterende virksomhet. Foto: Skaland Graphite/Reiner Schaufler

Skatt og avgifter

Gruveselskapet bør betale for uttak av naturressurser som i realiteten er eid av det norske samfunnet. Et alternativ er å innføre en grunnrenteskatt, slik man har på petroleum og vannkraft.

Grunnrente er en ekstraordinær avkastning utover det som regnes som normal avkastning i økonomien for øvrig. Grunnrenteskatten kan for eksempel kreves inn som særskatt på overskudd eller på drift, eller gjennom en form for produksjonsavgift.

Utvalget viser til at Grønn skattekommisjon har foreslått å innføre en naturavgift for prosjekter som har negative natur- og miljøeffekter.

En løpende avgift til betaling av opprydding når driften er over.

Reaksjonen ved regelbrudd må være så kraftig at det ikke frister å bryte reglene.

Bærekraft

Mineralloven bestemmer at mineralvirksomheten skal være bærekraftig. Dette må konkretiseres. Viktigste stikkord er at virksomheten ikke må undergrave naturgrunnlaget for framtidige generasjoner ved at økosystemer eller naturmangfold ødelegges. Dessuten bør det sikres at fremtidige generasjoner kan dekke sine behov. Økonomiske og sosiale virkninger av mineralvirksomheten må også inngå i vurderingen.

Det må legges større vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Samenes rettigheter

Det bør klargjøres hvem som skal ha det overordnede ansvaret for å sikre at samer som lever av naturressursene har tilstrekkelig tilgang på ressurser til å kunne opprettholde sitt næringsgrunnlag, kultur og språk.

Det er viktig å få klarlagt om norsk lov på dette punktet sikrer samenes interesser. Det må settes i gang arbeid for å løse den konflikten som i dag er mellom Sametinget og samiske organisasjoner på den ene siden og nasjonale myndigheter og mineralnæringen på den andre siden.

Det vil finnes områder som ikke bør røres av hensyn til samisk bruk.

En konsultasjonsordning i samiske områder, også utenfor Finnmark, må til for å få mer effektive prosesser.
Det bør utarbeides særlige saksbehandlingsregler for ivaretakelse av samiske interesser i mineralsaker.

Det må vurderes å innføre regler om urfolksvederlag også ved mineraluttak i andre områder der det drives reindrift, både for statens mineraler og grunneiermineraler.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ANNONSER

Viggo N. Danielsen

Produksjon / Annonser

Tlf. 922 86 696

PUBLISERES AV

Utviklingsselskapet
Refuse

Orgnr. 986 264 647

Nordn

Copyright 2017-2019

Powered by recoil