nnlogo-emb

BYGGEPROSJEKT

Nordnorsk Næring

BYGGEPROSJEKT

Nytt fakultetsbygg for medisin på UNN:

Endelig ferdig – 10 år etter forprosjektet

Studenter og ansatte på Fakultet for medisin og helsefag på Universitetet i Nord-Norge (UiT) har så smått begynt å flytte inn i nytt hus. Det har vært i prøvedrift siden 17. april – 10 år etter at forprosjektet var ferdig.

bilde

Under byggingen av MH2-bygget på UNN ble det lagt inn stille-perioder slik at eksamener kunne bli avlagt uforstyrret. Foto: Statsbygg

Statsbygg fikk allerede i 2002 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å igangsette prosjektering av Nybygg for medisin og helsefag, trinn 2 (MH2). Forprosjektet inkluderte cirka 2000 m2 ombygging på eksisterende MH, og ble ferdigstilt i 2008.

bilde

Bygget preges av spreke fargevalg kombinert med industrielle materialer som betong og stål. Slik så infortorget ut i oktober 2017. Foto: Trond Nylund

I januar 2014 fikk Statsbygg i oppdrag å igangsette detalj-prosjektering med etterfølgende byggearbeider.

Marte Kollstrøm er Statsbyggs prosjektleder. Hun fastslår at den tidlige planen fra forprosjektet har vært bestemmende for byggeprosessen, men etter en gjennomgang ble det foretatt mindre justeringer.

Entreprisene

Statsbygg besluttet at prosjektet skulle gjennomføres med en grunnentreprise med etterfølgende generalentreprise for MH2, og en totalentreprise for ombyggingsarbeidet på MH. Byggeledelsen ble engasjert i detaljprosjekteringsfasen.

Prosjekteringsgruppa, som består av Ratio Arkitekter med Cowi som rådgivende ingeniør, ble engasjert i 2007, og har vært del av prosjektet hele veien.

nordicdoor

Lean-filosofi

Vinteren 2015 ble grunnentreprisen kontrahert, og Alf Brekken og Sønner ble engasjert etter en åpen anbudskonkurranse. Denne ble etterfulgt av utlysningen av generalentreprisen som ble kontrahert høsten 2015, med oppstart i januar 2016. PEAB Bjørn Bygg i Tromsø ble tildelt kontrakten. Dette er en generalentreprise og byggherre har derfor ansvar for prosjekteringen. Det er inngått kontrakt med ett firma; PEAB Bjørn Bygg, som igjen engasjerer underentreprenører.

bilde

Utvidet kurssal. Foto: Trond Nylund

Kollstrøm forteller at de ønsket å gjennomføre prosjektet noe i henhold til Lean-filosofien, med taktfast fremdrift i gjennomgang av arbeidsgrunnlag og selve byggingen. (Se rammesak om hva Lean er.)

De holdt derfor et todagers kurs for entreprenørene. Kollstrøm poengterer at kurset var like mye en gjennomgang av prosjektet fra de prosjekterende som et Lean-kurs.

SHA

Statsbygg har stort fokus på sikkerhet i sine prosjekter, og dette har vært tatt på alvor fra start til slutt, sier Kollstrøm.

Hun sier at de har hatt en kontinuerlig innrapportering av forhold som berører helse, miljø og sikkerhet. HMS-forholdene har vært kontrollert gjennom møte med hovedentreprenøren hver 14. dag og gjennom ukentlige vernerunder.
– Vi har avdekket flere forhold, men har forsøkt å være i forkant, slik at vi har kunnet gripe inn i tide, sier Kollstrøm.

Vernerundene ligger innunder hovedentreprenøren, men Kollstrøm forteller at Statsbygg har vært med på de fleste av dem. Det samme har brukerrepresentant fra UiT. Avdelingen for bygg- og anlegg til UiT har også vært en viktig samarbeidspartner.

bilde

Vrimeareal under bygging. Foto: Trond Nylund

Brukerens innspill

– Innspill fra brukeren har vært nødvendig, sier Kollstrøm.

Prosjektet har foregått med undervisningsaktivitet tett på. Prosjektet har derfor forsøkt å tilpasse seg dette, og fikk blant annet i god tid en oversikt over eksamenstidspunkter, slik at aktiviteter som ga støy ikke skjedde på disse tidspunktene.
– Vi fikk løst det på en grei måte, sier Kollstrøm. Hun poengterer at disse stille periodene ble lagt inn som en forutsetning i anbudskonkurransen.

PET-senteret på UNN og A-fløya er nærmeste naboer og med felles inngang. Disse ble delvis bygget samtidig med dette nye fakultetsbygget, med Consto som hovedentreprenør.

Kollstrøm forteller at de sørget for å koordinere seg med hverandre, og møter ble holdt.
– Vi har hatt en veldig god dialog med entreprenør PEAB Bjørn bygg hele veien. Hun understreker at prosjektet ikke er ferdig før i juni. Utfordringer har vært prøvd løst underveis.


– Kanskje det prosjektet som har glidd lettest

Når studenter og forskere strømmer til sin nye arbeidsplass på UNN tenker de lite på det mylderet av mennesker og maskiner i samvirke som måtte til for å gi dem et nytt og funksjonelt tilholdssted.

bilde

Byggingen av MH2 startet i januar 2016, rundt 10 år etter at forprosjektet var ferdig. Foto: Trond Nylund

Dette mylderet ble organisert og ledet av Peab - Bjørn Bygg.
– Størrelsen på bygget var den største kritiske faktoren under byggearbeidet. Det ga ekstra utfordringene til logistikken. Materialer måtte frem i rett tid for å få fremdriftsplanen til å gå i hop, fastslår distriktssjef Stian Paulsen i Peab -Bjørn Bygg.

Han er sjef for prosjektet og hadde under seg flere sidestilte prosjektledere, mot normalt én. En hadde ansvaret for bygg, en for tekniske fag og en for oppfølging av kontraktene, økonomien og underentreprenørene.

bilde

Prosjektleder Stian Paulsen forteller at det var rundt 200 personer i aktivitet på byggeplassen under de meste hektiske dagene. Foto: PEAB - Bjørn Bygg

La planer i lag

Paulsen forteller at de laget fremdriftsplanen i lag med de største underentreprenørene for å sikre riktig rekkefølge på aktivitetene.
– På den måten kunne vi fjerne mange tidstyver, og forsikre oss bygging i omforent rekkefølge – rett aktør på rett plass til rett tid.

Prosjektlederne fungerer som bindeledd mellom entreprenørene og fagene.
– Når for eksempel komponenter leveres av ventilasjonsentreprenør, monteres av rørlegger, tilkobles av elektriker og skal styres av automasjon, må dette koordineres. Prosjektleder for tekniske fag må derfor ha god innsikt i og forståelse for fagene, sier Paulsen.

Mange mennesker

På de meste hektiske dagene var rundt 200 personer i aktivitet på byggeplassen. 190 av dem var håndverkere. De andre var funksjonærer som ledet og administrerte prosjektet. Paulsen forteller at han selv måtte installere seg på byggeplassen i perioder, og det skjer sjelden.
– Det måtte mange funksjonærer til for å håndtere de mange underentreprenørene, sier Paulsen. Han forteller at de i gjennomsnitt har hatt 11 funksjonærer på prosjektet.
– Ressursene vi hadde på byggeplassen er på størrelse med det som vanligvis er porteføljen til et helt distrikt, sier Paulsen.

Han mener at ingen vet hvor mange selskap som har deltatt i byggingen. Et anslag på 70-80 er ingen overdrivelse. Mange av dem er også leverandører til underleverandørene. Selv har Paulsen de 26 viktigste underleverandørene på sin liste.

Bygningsmessig var oppdraget ikke spesielt komplisert, men for de tekniske fagene var det mer komplisert enn vanlig, ifølge Paulsen.

Organiseringen av prosjektet har ellers skjedd på vanlig måte, men i større skala enn vanlig.

Kommunikasjon avgjørende

– Statsbygg har vært kjempemessig som byggherre. Jeg har vært i bransjen i 26 år og dette er et av de prosjektene som har glidd lettest, og uten at vi har sendt sinte meldinger til hverandre, sier Paulsen.

Han sier at det har vært en åpen atmosfære. I stedet for å innkalle til ekstraordinære møter eller sende brev for å løse problemer som dukker opp, har de brukt telefon og e-post, og løst det på en effektiv måte med færrest mulig mellomledd. Og med et så stort prosjektet er det mye som må avklares løpende.

Paulsen tilføyer at han mener det er smart å sende e-post for å skriftlig dokumentere det man er blitt enig om muntlig, for å sikre felles forståelse.
– Åpen og uformell kommunikasjon er kjempeviktig for å nå et felles mål. Velger man en formell vei, med brev og ekstraordinære møter, kan det fort knyte seg, sier han.

Paulsen mener at det hjelper flyten i prosjektet at man ikke må vente til man har hatt et formelt møte før man går i gang med noe.
– Dagens teknologi gir oss også flere muligheter til å kunne avholde et raskt møte på Skype, og letter kommunikasjon selv om den geografiske avstanden kan være stor og det kan være utfordrende å fysisk møtes. E-post brukes også i stor grad, sier Paulsen.

Han fastslår at E-postene kan være en tidstyv, men at de også er et fantastisk redskap for å sikre felles forståelse og ens informasjon til mange på en gang.
Hovedbygningen ble levert byggherren i april, med unntak av et tilbygg som levers i juni. Da har det gått 29 måneder siden byggingen startet den 16. januar 2016.


Fikk gjenleveranse etter 28 år

bilde

Salgssjef Bjørn Hugo Hansen i Acrylicon Nord-Norge poengterer at det var en omforent fremdriftsplan i prosjektet. Foto: Acrylicon/p>

Bodø-baserte Acrylicon Nord-Norge har levert gulvene til MH2. Salgssjef Bjørn Hugo Hansen forteller at de også leverte gulvene til MH1-bygget for 28 år siden.

– Erfaringene med dette gulvet var så bra at vi ble valgt igjen. Det er fantastisk at gulvet har holdt så lenge med den belastningen det har vært utsatt for, sier han.

Han forteller at de har vært inne i MH2-bygget og lagt gulv i flere omganger etter hvert som deler av bygget har vært ferdig, og at det har gått veldig greit også i forhold til de andre fagene som var i aktivitet i bygget.
– Det har vært en omforent fremdriftsplan. Bjørn Bygg har hatt en profesjonell prosjektledelse som har vært flink til å tilrettelegge, sier han.

Belegget

Hansen forteller at Acrylicon Industrigulvbelegg er et eget system som bare de leverer.
– Det koster litt mer å anskaffe, men den totale levetiden er lang, så den totale levetidskostanden blir lav, sier han.

Cato Hansen, som var Acrylicons prosjektleder på MH2-bygget, viser til at gulvbelegget lukter sterkt akkurat når det legges. Deres spesielle utfordring var derfor hindre at lukten spredde seg under leggingen. Det gjorde de i samarbeid med entreprenøren.

De skapte undertrykk og trakk lufta ut av bygningen ved hjelp av en avtrekksvifte med «plastpølse».

Slik legger de gulvet

bilde

Her er gulvleggerne i sving.

Gulvbelegget er flytende akryl (plast) med kvartssand oppi. Først sliper/freser gulvleggerne spor i betongen for å få bort slamhinna. Deretter støvsuger de og ruller på flytende acrylicom-primer. Den renner nesten som vann og trekker ned i betongen. Primeren sandstrøs og herder på en time.

Så blandes flytende plast med kvartssand på stedet. Herder tilsettes i pulverform. Blandingen mikses til en batch og tømmes ut på gulvet. Da er den nesten som yoghurt i konsistens. Ved hjelp av en stiftrake dras massen ut.

Leggerne går ned på kne og glatter med et 60 centimeter langt murersverd.
– Massen er hurtigherdene så gutta må ha tunga rett i munnen. De har 15 minutter på seg fra de mikser og til belegget må ligge ferdig på gulvet, sier Hansen.

Når massen er ute rulles det på to strøk toppcoat slik at det blir en glatt og renholdsvennlig flate. Avhengig av bruken blir gulvet gjort sklisikkert ved at de strør bikoritt i toppcoaten.
Belegget er totalt 3-4 millimeter tykt.

Cato Hansen forteller at det tar halvannet til to år å lære opp en mann til å bli en god legger.
– Derfor gjelder det å ha et godt arbeidsmiljø slik at folk blir, sier han.

nordicdoor

nordicdoor

Dette er Lean

Veldig enkelt forklart er kjernen i Lean å ha en enkel og oversiktlig beskrivelse og dokumentasjon av prosjektet etter bestemte prinsipper. Samhandling er et viktig stikkord. I prosjektet benyttet de felles nettsider – kalt prosjekthotell – som Statsbygg har utviklet. Her har alle aktørene – byggherre, rådgivere, entreprenører og leverandører – deltatt.

Enkle trafikklysvisninger på dokumenter, saker og prosesser har gjort det enkelt for prosjektleder å se avvik på alle kritiske oppgaver til enhver tid. Enkle stikkord som «Fysisk montert i rom», «System ferdig tilkoblet», «Kontrollmålt» etc. erstatter lange, kompliserte, tekniske beskrivelser.

nordicdoor

nordicdoor

MH2 – Nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved UNN

Bygget skal gi plass til cirka 1100 personer – over 900 studenter og over 170 ansatte. Totale byggekostnader: 1132 millioner kroner.

Cirka 20.000 brutto kvadratmeter fordelt på fem plan.

Inneholder blant annet tre auditorier, laboratorier, kontorarbeidsplasser, gruppe- og seminarrom, lesesal, pausearealer, studenthage, servicetorg og sykkel- og skiparkering.

Kontrakten til Peab - Bjørn Bygg er på 700 millioner kroner. I tillegg kommer en grunnentreprise, prosjektering, offentlige avgifter m.m. og Statsbyggs interne kostnader. Totalkostnadene blir 1132 millioner kroner, inklusiv ombygging av cirka 2000 kvadratmeter på eksisterende bygg. Ombyggingsprosjektet ble løftet ut av det opprinnelige prosjektet. Dette arbeidet har også Bjørn Bygg vunnet totalentreprisen på. Ombyggingen består i å ombygge/utvide enkelte avdelinger på eksisterende MH bygg, etter hvert som andre flytter ut i MH2 bygget.

nordicdoor

nordicdoor

nordicdoor

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ADM. / ANNONSER

Dag-Håvard Danielsen

Dagl. leder

Tlf. 484 29 472

Viggo Danielsen

Markedskonsulent

Tlf. 977 84 014

ABONNEMENT

abo@nordn.no

Tlf. 411 90 782

GRAFISK PRODUKSJON

Viggo Danielsen

Produksjon / Web

Tlf. 977 84 014

Nordn

Copyright 2017
Nordnorsk Næring AS

Powered by recoil