nnlogo-emb

ENERGI   BYGGEPROSJEKT   KRAFTLEDNING OFOTEN-BALSFJORD

Nordnorsk Næring

ENERGI   BYGGEPROSJEKT   KRAFTLEDNING OFOTEN-BALSFJORD

Slik sikret Statnett Nord-Norge nok strøm

Nord-Norge har i noen måneder hatt sikrere strømforsyning enn noen gang.

bilde

Prosjektdirektør Kirsten Faugstad er ute i terrenget der det fysiske arbeidet gjøres, men hun forteller at konsesjonsprosessen vært har den mest krevende delen av prosjektet. Foto: Statnett

7. september 2017 gikk det for første gang strøm gjennom de nye kraftledningene som er strukket mellom Ofoten og Balsfjord. Prosjektdirektør Kirsten Faugstad i Statnett kunne konstatere at en stor del av Nord-Norge da fikk betydelig forbedret strømtilførsel.

Helikopterduren overdøver alt, lufttrykket fra rotorene legger gresset langflat når helikoptrene manøvreres nedover og blir stående og brøle noen meter over bakken. Disse flyvende maskinene i skytteltrafikk er de mest hørbare og synlige påminnelsene for folk om hva som er i ferd med å skje mellom Ofoten og Balsfjord. Lite aner de om alt som skjedde før helikoptrene kom.

Mest krevende

Flere år før helikoptrene kom jobbet prosjektdirektør Kirsten Faugstad og mange andre i Statnett med prosjektet som skal sikre nok strøm til og fra den delen av kongeriket som ligger nord for Ofoten. Hun måtte sikre konsesjon og tilgang til grunn der den nye ledningen skulle gå og hovedentreprenører skulle hyres inn. Begge deler langvarig arbeid, ifølge Faugstad.
– Konsesjonsprosessen har pågått siden 2009 og har vært en krevende del av prosjektet, fastslår hun. Det aller mest krevende har vært å få alle involverte til å tenke HMS først og å opprettholde fokus på dette. Det har ikke vært alvorlige person- eller miljøskader i prosjektet og det er hun fornøyd med.

reaktor

Statnett frakter her en reaktor til Ofoten. Dimensjonene er enorme.

Til transformatorstasjonene har Statnett kjøpt grunn, mens selskapet andre steder ikke har kjøpt, men i stedet skaffet seg rett til å bygge på annen manns grunn. Det er hele 450 berørte grunneiere. Mest klager og misnøye har det vært fra reinbeitedistriktene. To skjønnssaker har vært behandlet i Ofoten tingrett i Narvik. Mange i Statnett, pluss noen eksterne advokater, har deltatt i ervervsprosessen.

helitrans

Lokalbefolkningen generelt og kommunene har i liten grad protestert mot monstermaster eller ledningsstrekk, ifølge Faugstad. Det tror hun skyldes at folk nordpå setter pris på å få en sikrere strømleveranse.

Vanskelig utvelgelse

Statnett valgte å dele utbyggingen av strekningen Ofoten-Balsfjord i tre strekninger. Italiensk Rebaioli ble totalentreprenør på strekningen Ofoten-Kvandal, mens Consorzio ble totalentreprenør på Kvandal-Bardufoss. Som totalentreprenør har de ansvaret for alt som skal bygges; det vil i hovedsak si fundamenter, master og liner.

På den siste strekningen, fra Bardufoss til Balsfjord, fikk Consorzio entreprisen på mast og linestrekk, mens Nettpartner fikk fundamentene.
– Vi fikk mange tilbud på ledning, så det var en stor jobb å evaluere grundig og bra før tildeling, sier Faugstad.

Hun forteller at de hadde avklarings- og forhandlingsrunder med entreprenørene før de landet kontraktene. Her fikk de oppklart det som eventuelt var av uklarheter. Rebaioli hadde ikke hatt kontrakter for Statnett i Norge før. Faugstad poengterer at strømledningene på strekningen må være ekstra kraftige på grunn av vær og vind. Det får igjen en rekke konsekvenser for resten av byggearbeidet.
– Vi måtte bygge 99 prosent av linja med helikopter på grunn av terrenget, sier Faugstad.

riving

I snitt river Statnett cirka halvparten så mange kilometer ledning som de bygger. Melhusskaret, som vi ser her, skal bringes tilbake til naturen. Foto: Statnett

De som skulle få oppdraget måtte ikke bare overbevise om at de kunne levere god nok kvalitet, de måtte også tilfredsstille alle krav til etikk, HMS, samt ivaretakelse av ytre miljø og lønns- og arbeidsvilkår.

Krav og kontroll

Statnett stilte ikke krav til at underleverandørene skulle være norske eller lokale, men arrangerte før tilbudene kom inn en møteplass mellom lokale entreprenører og hovedentreprenørene for å tilrettelegge for lokale ringvirkninger. Entreprenørene har brukt mange norske leverandører.

Faugstad har hatt rundt 60 personer fra Statnett under seg i prosjektet, blant dem fem prosjektledere og åtte-ti byggeledere. Byggearbeidene har derfor blitt fulgt opp kontinuerlig. Se rammen som viser prosjektorganisasjonen. Omkring hver fjortende dag har det vært byggemøter der også kontrollører og rådgivere for miljø og HMS har deltatt i tillegg til den stedlige byggeledelsen.

Faugstad forteller at de har gjennomført kontroller av lønns- og arbeidsvilkår jevnlig og at entreprenørene har vært nødt til å rydde opp i noen mindre ting, men at de ikke har funnet store avvik fra kravene.
Krav fra Statnett som har berørt underleverandør har gått gjennom hovedentreprenør. – Vi har måttet passe på rollen vår. Vi har som byggherre hatt et spesielt ansvar for HMS, mens hovedentreprenørene har hatt ansvaret for sikkerheten for sine egne ansatte, leveransene, utførelsen og kvaliteten, sier Faugstad.

Hun forsikrer at de likevel har fulgt med på også dette underveis.

Så kom helikoptrene

helikopter

Det aller meste av det nye ledningsnettet er montert med helikopter. Foto: Statnett

Mens konsesjonsprosessen har vært mest tidkrevende for Statnetts prosjektorganisasjon, har fundamenteringen tatt lengst tid av det fysiske arbeidet. Det medfører graving, sprenging og støping av fire fundamenter for hver mast. Og strekningen består av 450 master med en avstand på cirka 350 meter mellom hver.

I juni 2014 kunne helikopterpilotene fra Helitrans og Heliteam gå i gang med skytteltrafikken, tre-fire helkoptere på lange dager hver arbeidsdag. Da startet ledningsbyggingen. Helikoptrenes jobb var å frakte personer og utstyr, løfte masteseksjoner for bygging, strekke pilotline som brukes til å trekke ut de tunge linene og betong til støpingen av fundamentene.

Åtte liner er strukket mellom mastene. Seks er faseliner – to på hver fase, mens to toppliner skal avlede lyn og føre jord fra mast til mast.

Den ene av topplinene er dessuten utstyrt med fiberoptiske kabler inni. I dem skal signalene som styrer bryterne og annet utstyr i nettet gå. Dermed har nettet en egen føringsvei for fiber. Fordi det er mye fiberføring, har Statnett hatt en egen prosjektleder med ansvar for IKT. I Norge er samarbeidsklimaet så godt at Faugstad kan fortelle at de har byttelånt datalinjer med Telenor og andre når det har vært nødvendig.

Faugstad synes ikke prosjektet var spesielt vanskelig å lede.
– Vi har hatt en gjeng gode prosjektledere og en fin organisering hvor oppgavene har vært fordelt mellom flere. Alle har vært voksne og tatt ansvaret for sin bit, sier hun.

jacobsen

Mange kulturer

Mellom helikopterbrølene har det surret fra tungemål fra mange steder i verden.
– Vi snakker ikke om én kultur i prosjektet. Det har vært mange kulturer, og de 20 Statnett-folkene som har vært på samme sted i to-tre år utviklet nok sin egen kultur, sier Faugstad.

Hun har samlet sine folk fra Statnett en til to ganger i året. Fram til 2016 var Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Skaidi (videre nordover) ett prosjekt og cirka 100 personer ble samlet. Sist gang var de bare Ofoten-Balsfjord prosjektet og rundt 60 personer.

Prosjektet har krevd rundt 870 årsverk. Nærmere 600 personer har deltatt i prosjektet.

Stor interesse

Faugstad fastslår at informasjon til eksterne og til andre i Statnett var en viktig oppgave i prosjektet, det var stor interesse for prosjektet. Kommunikasjonssjef Berit Erdal har derfor inngått i Faugstads ledergruppe. Entreprenørene fikk klar beskjed om at alle henvendelser skulle gå gjennom kommunikasjonssjefen eller Faugstad. En egen prosjektside ble etablert på Statnetts hjemmeside. Kart, konsesjonsdokumenter, nyheter, forespørsler og annen nyttig informasjon ble fortløpende lagt ut her slik at interesserte, både grunneier, stakeholdere og presse, enkelt kunne hente informasjon.

frost

Billigere enn beregnet

3,2-3,7 milliarder kroner var Statnett forberedt på at prosjektet ville koste da de sparket det i gang. Nå kan Faugstad konstatere at prisen blir rundt 3,0 milliarder kroner. De fire transformatorstasjonene utgjør omtrent halvparten av kostnadene.

Selv om strømmen er skrudd på i den nye 420 kV-ledningen, gjenstår det litt arbeid, blant annet ved Ofoten og Bardufoss transformatorstasjoner. Riving av den gamle 132 kV-ledningen fra Fossmoen til Straumsmo er også ferdig. Området skal tilbakeføres til naturen. Ifølge Faugstad er rivingen bra for sikkerheten, ledningen gikk igjennom det rasutsatte dalføret Melhusskaret.
– Dermed er det godt nytt for de som vedlikeholder våre ledninger at denne nå er fjernet, sier Faugstad.

Det er 100 kilometer med gammel ledning som er revet. I snitt river Statnett cirka halvparten så mange kilometer ledning som de bygger.

Les også:

statnett
m-rogers

Prosjekt­organisa­sjonen

orgth
org

Traseen for den nye kraft­linja

kartth
kart

Prosjektet i tall

I løpet av byggeperioden har Statnett-ansatte brukt 327.500 timer. Det tilsvarer ca 190 årsverk, fordelt på rundt 60 personer.

Leverandører og entreprenører har brukt 1.182.500 timer. Det tilsvarer cirka 675 årsverk, fordelt på trolig mer enn 400 personer.

Endelig nok strøm

Forsyningssikkerheten fra Ofoten og hele veien til Øst-Finnmark er betydelig forbedret nå som Statnett har to ledninger på 420 kV mellom Ofoten og Balsfjord.

nok-strom
nok-strom

Prosjektdirektør Kirsten Faugstad flankert av Bjørn Vatnan (byggeleder ledning) og Nils Andersson (prosjektleder ledning) konstaterer 7. september at strømmen på strekningen til Balsfjord endelig er spenningssatt. Foto: Statnett

Fram til 7. september var det bare en 420 kV ledning på strekningen i tillegg til 132 kV-nettet. Risikoen for strømbrudd er betydelig redusert. Det er bare to vintre siden Statnett hadde en mørklegging i hele Troms og Finnmark.
– Det var en krevende situasjon, sier Faugstad, – men nå er sannsynligheten for lignende hendelse betydelig redusert.

Kapasiteten på overføring av kraft til og fra Balsfjord er betydelig forbedret nå. Fra Balsfjord og nordover er det imidlertid ingen økning i kapasiteten – ennå. I fjor startet arbeidet med å bygge ledningen videre nordover, fra Balsfjord til Nordreisa i Troms, og videre derfra til Skillemoen i Alta. Det vil koste mellom 4 og 6 milliarder kroner.

m-visinor m-bjorkeng

Høy spenning på jobben

Finnsnes-entreprenøren AKTØR som bygger AS har hatt generalentreprisen på grunn- og byggearbeidene på trafo-stasjonen i Balsfjord. Det var en stor jobb der arbeiderne måtte være aktpågivende.

stoping

Støpingen av fundamentene krevde ekstrem stor nøyaktighet. Foto: Ronald Johansen

Selskapet hadde ansvaret for bygging av nytt kontrollhus, grunn- og betongarbeidene for apparatparken til 420 kV-stasjonen og utvidelse av eksisterende 132 kV apparatpark, kabelføringer og stasjonsgjerde.
– Det var et stort, lærerikt og krevende oppdrag både når det gjelder mengder og HMS, sier AKTØRs prosjektleder Ronald Johansen.

HMS-fokus

johansen

– Det var et stort, lærerikt og krevende oppdrag både når det gjelder mengder og HMS, sier AKTØRs prosjektleder Ronald Johansen.

Han viser til at Statnett har høyt fokus på HMS med nullvisjon for skader på mennesker, miljø og samfunn, samtidig som AKTØRs folk jobbet innenfor et område med spenningssatte høyspentkomponenter som i seg selv krever størst mulig aktsomhet.
– I slike områder er det ikke bare å gyve på uten at det i forkant er utført særskilte sikker-jobb-analyser (SJA) for hver prosess for å luke bort fare for uønskede hendelser, sier Johansen.

Han fastslår at ingen jobb innenfor en grense på 30 meter fra strømførende komponenter kunne startes uten leder for sikkerhet til stede. Dette var kyndig person fra Statnett med suveren og kategorisk myndighet der og da.

Nominert til pris

På det meste hadde AKTØR 20-22 mann i sving. I siste del av perioden foregikk det også en god del montering av apparatstativ og teknisk montasje utført av sideentreprenører.
– I den perioden ble det en del spesiell koordinering med hensyn til HMS, tidspunkt, adkomst o.l. Vi var hovedbedrift HMS med ansvar for alt HMS-arbeidet på anlegget. Denne jobben fikk vi skryt av Statnett for, sier Johansen.

Selskapet ble faktisk nominert til Statnetts Sikkerpris 2017. De vant ikke, men informasjonsdirektør Berit Erdal i Statnett sier at en nominasjon henger høyt og betyr at de er veldig godt fornøyd med AKTØRs HMS-fokus. Statnett begrunnet nominasjonen med at selskapet har hatt et godt og systematisk HMS-arbeid som entreprenør og at det har samordnet sideentreprenører på en god og positiv måte, og bidratt til en åpen rapporteringskultur.
– Vi har hatt et kjempegodt samarbeid med Statnett og andre involverte der alle bidro til å gjøre hverandre gode. Sjelden har en byggeprosess blitt gjennomført med en slik positivitet og høy trivselsfaktor, sier Johansen.

Nøyaktighet

Selve jobben gikk greit uten nevneverdige avvik. Fundamentene for apparatstativene (ca. 200 stykker) hadde både 4 forankringsbolter til fjell og 4 Ø 32 mm festebolter innstøpt i toppen. Festeboltene måtte ha innbyrdes nøyaktige mål og retning samt at hvert fundament måtte plasseres nøyaktig i forhold til hverandre både horisontalt og vertikalt. Johansen sier at dette gikk helt uten avvik.
– En imponerende jobb av våre flinke håndverkere utført i vinterhalvåret, som er den absolutte verste årstiden for en slik jobb. Antall enheter og målepunkt fordelt over såpass stort område var i seg selv et krevende og utfordrende nøyaktighetsarbeid. Krav til måleutstyr og betjeningskompetanse måtte være på topp, sier Johansen.

Enorme mengder

kontrollhus

Den nye 420 kV-stasjonen i Balsfjord er med og gir Nord-Norge en mye sikrere strømtilførsel. Det nye kontrollhuset i forgrunnen. Foto: Ronald Johansen

Området er på 11.000-12.000 kvadratmeter. Massearbeidet var omfattende. Opprinnelig var planen at fjell skulle knuses på plassen og brukes i grunnarbeidet, men Johansen fastslår at det var for dårlig til å kunne brukes. Enorme mengder ble derfor kjørt ut, og tilsvarende masse kjørt inn på området. Se rammesaken Enorme mengder.

Stasjonen på Bardufoss skal også bygges om. Det er en av de siste oppgavene på Stat-netts prosjekt Ofoten-Balsfjord. Også her er AKTØR engasjert og er i gang med trinn 2, som er å sluttføre uteomhusarbeider og ombygging av kontrollhuset.

AKTØR som bygger AS

Hovedkontor på Finnsnes i Troms.

Har som slagord: «Kompetanse bygger suksess»

24-25 ansatte

Årsomsetning 2016: 74,9 mill. kroner

Utfører store og små oppdrag for offentlige og private byggherrer samt prosjekter i egenregi.

Sideentreprenører

Følgende sideentreprenører samarbeidet med AKTØR som bygger:

Grunn- og maskinarbeid: TP Maskin AS, Finnsnes

Elektro: Kolbjørn Olsen AS, Bardufoss

Sanitæranlegg: Storøy Rør AS, Finnsnes

Malerarbeider: Schwenke & Richardsen AS, Finnsnes

EMP-sikring: Norshield AS, Østerdalen

Enorme mengder

Tallene nedenfor viser dimensjonene bare på arbeidet med tranformatorparken i Balsfjord.

Opparbeidelse av ny 420 kV apparatpark (ca. 11 000 kvm), pluss utvidelse 132 kV apparatpark:
• Fjellsprenging ca. 65 000 m3
• Massetransport ca. 150 m3
• Asfaltering ca. 6 000 m2 (veier og plasser)
• Terrengbehandling rundt om ca. 26 000 m2
• Ca. 1200 m kabelkanaler i betong

Ca. 200 fundamenter for apparatstativ + støttevegg lengde ca. 100 m • Betong ca. 1 000 m3
• Armering ca. 106 tonn
• Innstøpte bolter for apparatstativ ca. 900 stk.

Nytt Stasjonsgjerde og traktorvei på utsiden, lengde ca. 650 m

Nytt kontrollhus komplett, grunnflate ca. 350 m2

Ny trafosjakt utført våren 2013

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ADM. / ANNONSER

Dag-Håvard Danielsen

Dagl. leder

Tlf. 411 90 782

Oddfrid Inderhaug

Markedskonsulent

Tlf. 938 73 312

ABONNEMENT

abo@nordn.no

Tlf. 414 95 448

GRAFISK PROD. / WEB

Viggo Danielsen

Produksjonsansvarlig

Tlf. 977 84 014

Nordn

Copyright 2017
Nordnorsk Næring AS

Powered by recoil