nnlogo-emb

FINNMARK   BERGVERK OG GRUVE

Nordnorsk Næring

FINNMARK   BERGVERK OG GRUVE

Sydvaranger håper på drift fra høsten

Sydvaranger har nå sendt ut forholdene rundt gruvekonsesjon til offentlig høring. Alle andre tillatelser er på plass.

bilde

Sør-Varanger utvikling bidro med 500.000 kroner til analyser av gamle borekjerner som Sydvaranger har brukt til å kunne fastslå med større sikkerhet enn før hvor de skal bryte for å få tilgang på den beste malmen. Faksimilen er fra Sørvarangerutvikling.no, som har en optimistisk presentasjon av resultatet. Sydvarangers Thomas Bækø (midt i bildet) sier at de vil være i stand til å produsere mye mer effektivt og rimeligere enn tidligere gruveselskap har gjort.

Det sier prosjektleder Thomas Bækø til Nordnorsk Næring.

Han sier at de har hatt god kontakt med høringsinstansene underveis. De viktigste høringsinstansene er Sør-Varanger kommune, Finnmark fylkeskommune, reindriftsnæringen, Sametinget og Finnmarkseiendommen.

I desember sa styreleder Peter Steiness Larsen til High North News at arbeidet med driftssøknaden er blitt mer omfattende enn de trodde da Tschudi-gruppen overtok konkursboet i 2015, blant annet fordi Direktoratet for mineralforvaltning forlanger en komplett plan og utredning for hele gruvens mulige driftstid.

Til høsten

I to år har selskapet ventet på det bransjen kaller for bergrettigheter fra Bergmester, som er tillatelsen til utvinning. Bækø antar at direktoratet kan ferdigbehandle søknaden til høsten. I mellomtiden jobber en liten prosjektgruppe med klargjøring. Bækø forteller at de har arbeidet mye med gruveplaner, modellering og ressursestimater. En vedlikeholdsstab har tatt seg av utstyr og infrastruktur.
– Vi mener at vi kan produsere hvert tonn betraktelig rimeligere enn Sydvaranger Gruve gjorde før, selv ut fra konservative antakelser, sier Bækø.

Han sier at organiseringen av virksomheten og automatisering vil gi en mer kostnadseffektiv produksjon og at virksomheten vil bli lønnsom gjennom hele råvareprissyklusen.

maskiner

Utvikling av nye og mer effektive prosesser gjør at lyden fra gigantiske maskiner og gruvebiler igjen kan bli en realitet i Bjørnevatn i Sør-Varanger. Foto: Sydvaranger A

Malmkonsentrasjon

En svært viktig faktor i gruvedrift er kvalitet/gehalter av malm, i dette tilfellet jernmalm. Tre geologer samt et team av laboranter på Sydvarangers laboratorium har analysert gamle borekjerner for å lage en mer nøyaktig ressursmodell som skal gjøre utvinningen av malm mer effektiv, miljøvennlig og kostnadseffektiv. Analysene av kjernene har gitt Sydvaranger AS mulighet til å skape en modell som fastslår hvilke områder som har den beste tilgangen på råmalm med tanke på urenheter. Det betyr at de med mye større sikkerhet enn før vet hvor de skal bryte for å få tilgang på råmalm med akseptable nivå av urenheter samtidig som at det er høyest mulig jerninnhold i blandingen.

Sør Varanger utvikling bidro med 500.000 kroner til dette arbeidet. Da analysene var over sa Bækø til Sørvarangerutvikling.no at de har kunnet lage modeller for mer effektiv og miljøvennlig utvinning enn før på grunnlag av analyser av et stort antall gamle borekjerne. Sør Varanger Næringsfond bidro ytterligere med 500 000 kroner, et bidrag som har vært svært viktig for å kunne gjennomføre dette ressurs programmet, ifølge Bækø.
– Vi er kjempeheldige i at det tidligere er tatt opp så mange borekjerner. Om vi skulle gjort dette selv nå, hadde det alene kostet oss over 100 millioner kroner, sa Bækø.

Bækø forteller at potensielle partnere og investorer sier at det er nettopp et slikt tiltak som gjør dem interessert i å investere i gruva.

Opptil 400 ansatte

– La oss forutsette at dere får driftstillatelse. Hva vil skje fra og med den dagen dere har tillatelsen?

– Vi har parallelt jobbet med å få partnere og ny kapital inn. Da kan vi i første omgang be om investeringer for å låse opp alle verdiene som står her. Hele produksjonslinja var ny i 2009. Vi har god infrastruktur i form av siloer, tuneller, verk og jernbane, kort sagt det som muliggjør drift. Det første vi må gjøre er å foreta et omfattende vedlikehold. Vi må gå systematisk gjennom anleggene. Så må vi bestille utstyr og begynne å ansette folk. Deretter kan vi gå i gang med bergfangst, sier Bækø.

havn

Hvis Sydvaranger får tillatelse til å utvinne jernmalm i høst, kan virksomheten på det gamle gruveområdet så smått starte opp allerede i år. Foto: Sydvaranger AS

Selv om mesteparten av infrastrukturen innenfor konsesjonsområdet er på plass, ble mye av gruveutstyret til det forrige gruveselskapet, Sydvaranger Gruve AS, solgt, og dermed ikke overtatt av dagens selskap, som kjøpte konkursboet. Den nye virksomheten må derfor komplettere utstyret.

Bækø poengterer at profilen de velger på investeringene avgjør hvor fort de kan komme opp i fullskala produksjon.
– Det kan ta to-tre år, og da vil vi kunne ha mellom 300 og 400 ansatte, sier han, men det vil likevel kunne bli oppstart i år.

Vil rekruttere lokalt

Han sier at det er mye god gruvekompetanse i Kirkenes.
– Da Sydvaranger Gruve måtte stenge hadde selskapet opparbeidet et kompetansenivå på gruvedrift i verdensklasse. Selskapet brukte mye tid og penger på å kurse de ansatte og bygge opp kompetanse. Vi ser for oss at det er gode muligheter for å rekruttere en del av de som jobbet der da selv om mange har flyttet eller funnet seg annet arbeid. Vi kommer til å gå hardt inn for å rekruttere folk i byen som sitter på unik kompetanse, sier Bækø.

Han poengterer at virksomheten ikke kommer til å ha identisk kompetanse med det selskapet som måtte innstille.
– Vi skal ha mer multikompetanse, altså personer med allsidig kompetanse, for flere av oppgavene.

Bækø sier at de nok kommer til å sette ut noe virksomhet til kontraktører, men at de vil drive kjernevirksomheten selv.

I dag er det Felix Henry Tschudi som kontrollerer Sydvaranger. Det ligger i kortene at eierskapet hans vil bli vannet ut når det kommer inn flere eiere.

Bækø mener at det er malm nok til over 20 års drift med dagens prisutsikter. Hvis prisen på høykvalitetsjernmalm, som Sydvarangers konsentrat, blir litt høyere, vil de ifølge Bækø kunne forlenge driftsperioden med ytterligere 10 år.

Sydvarangers historie

Sydvaranger var Norges største gruveselskap. Jernmalm ble brutt i Bjørnevatn og transport med selskapets jernbane til Kirkenes. Der ble malmen finmalt og omgjort til pellets, og deretter skipet ut til kundene. I 1996 kuttet hovedeieren, som var Staten, statsstøtten. Selskapet ble nedlagt og omgjort til industripark, delvis eid av Sør-Varanger kommune og Varanger Kraft.

I 2006 kjøpte Tschudi-gruppen (formelt navn: Tschudi Shipping Company – TSC) alle aksjene i Sydvaranger for å utvinne jernmalm fra de gamle dagbruddene i Bjørnevatn under navnet Sydvaranger Gruve AS. Flere eiere kom inn. Selskapet utvant malm og produserte jernkonsentrat. I 2015 gikk Sydvaranger Gruve AS konkurs.

Tschudi-gruppen kjøpte konkursboet og eier nå konsesjonsområdet. Eieren har fordelt engasjementet i gruvevirksomheten på flere selskap som alle har ordet «Sydvaranger» i seg, inklusiv Sydvaranger AS. Sydvaranger Eiendom er den formelle eieren av gruveområde. I artikkelen bruker vi bare navnet Sydvaranger.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

Jonas Ellingsen

Journalist

ADM. / ANNONSER

Dag-Håvard Danielsen

Dagl. leder

Tlf. 411 90 782

Oddfrid Inderhaug

Markedskonsulent

Tlf. 938 73 312

ABONNEMENT

abo@nordn.no

Tlf. 414 95 448

GRAFISK PROD. / WEB

Viggo Danielsen

Produksjonsansvarlig

Tlf. 977 84 014

Nordn

Copyright 2017
Nordnorsk Næring AS

Powered by recoil