nnlogo-emb

NÆRINGSLIV   FISK

Nordnorsk Næring

NÆRINGSLIV   FISK

Slaget om kvotene

Et nytt slag skal stå i kampen om kvotene. Kampleder og deltaker er fiskeriminister Per Sandberg, som må regne med angrep fra deler av fiskerinæringen, SV og kanskje Arbeiderpartiet.

bilde

De store hvit sktrålerne er godt strukturerte. Men tiden da strukturkvotene de har kjøpt utløper begynner å nærme seg. Foto: Johan Wildhagen

Kampen står, som før, om hvem som skal ha rett til å fiske hva og hvordan de skal fiske det. Kort sagt fiskekvoter, for ikke å snakke om hva som skal skje med strukturkvotene, som er de kvotene rederiene har kjøpt til sine fartøy i tillegg til grunnkvoten.

per-sandberg

Når skal fiskeriminister Per Sandberg stikke hendene inn i vepsebolet? En hel næring venter på at han skal ta stilling til hva slags kvotesystem næringen skal ha. De store er spesielt opptatt av hva som skal skje med strukturkvotene. Foto: regjeringen.no

Utspillet ligger hos Sandberg. I PC-en hans ligger en utredning om hvordan et fremtidsrettet kvotesystem kan se ut. Ingen vet når ministeren er ferdig i tenkeboksen og er klar til å ta stilling til forslagene i utredningen.

Utredningen kommer fra det som har blitt kalt Eidesen-utvalget. Flertallet her har kommet med forslag som skal gjøre kvotesystemet mer effektivt. Det har også foreslått at Staten skal kreve inn en avgift av den delen av profitten som er høyere enn en definert normalavkastning.

Fisketillatelser

Utvalgets flertall vil ha et system der alle fartøy får en fast andel av totalkvoten. (Andelen kaller de kvotefaktor.) Samtidig innføres tidsubegrensede fisketillatelser for hvert fartøy. På disse anføres fartøyets faste andel av totalkvoten som hvert år deles ut for de aktuelle fiskeslagene.

En tidsubegrenset tillatelse vil si at den gjelder inntil Staten bestemmer at den ikke skal gjelde lenger. I praksis må tillatelsene gis på en måte som gjør fiskebåtrederne trygghet for rimelig langsiktighet og forutsigbarhet. Hvis ikke vil mange vegre seg for å investere.

Strukturkvotene

Et stadig mer presserende problem for de som har strukturkvoter er at tidsperioden de gjelder for utløper etter hvert. De første strukturkvotene utløper ved utgangen av 2026, hovedtyngden utløper i 2032. Strukturkvotene utgjør omtrent 40 prosent av Norges samlede fiskekvantum. Ytterpunktene vil være å bestemme at strukturkvotene skal gå tilbake til Staten når de løper ut, eller, på motsatt side, at de skal tilfalle de fartøyene som har dem eller den fartøygruppen det enkelte strukturerte fartøy tilhører og blir en del av deres grunnkvote.

Ingen vet hva Stortinget vil bestemme seg for. Dette er blitt en hemsko for næringen. Utvalgets flertall vil ikke ha noen av ytterpunktene. Det foreslår at strukturkvotene avkortes eller neddiskonteres og omdannes til grunnkvoter, og dermed bli tidsubegrensede. Flertallet i utvalget gir ikke noen klar melding om hvordan dette kan skje, men har gitt en føring gjennom å drøfte alternativer. Se rammesaken Avkorting av strukturkvoter.

Restkvotene

Med dette forslaget har utvalget gjort det mindre lønnsomt å la være å kjøpe strukturkvote og i stedet satse på at strukturkvotene blir gratis fordelt til alle i de respektive fartøygrupper etter hvert som de utløper. Imidlertid skal den avkortede delen av strukturkvotene tilfalle de ulike fartøygruppene og fordeles på alle i gruppen.

Den delen av strukturkvotene som avkortes vil bli refordelt. Utvalget mener at denne refordelingen raskt vil føre til økt strukturering.

Del denne artikklen...

Del denne artikklen...

REDAKSJON

Terje Aurdal

Redaktør

Tlf. 913 88 748

ANNONSER

Viggo N. Danielsen

Produksjon / Annonser

Tlf. 922 86 696

PUBLISERES AV

Utviklingsselskapet
Refuse

Orgnr. 986 264 647

Nordn

Copyright 2017-2019

Powered by recoil